Kulekalk våtlesket Målarkalk
Hyllinge kulekalk er en våtlesket og langtidlagret kalkpasta, helt fri for tillsatser.
Den (kalkpastaen) blandes med vann til en kalkmaling for maling på kalkpuss.
Kulekalk er en tradisjonelt produkt med lange tradisjoner. Navnet kule, kommer fra Danmark og er en grav/grop i bakken. Denne er laget etter de gamle prinsipper som er en mange århundrende tradisjonfremstilling.
Forbruk ca 0,5 kg/m2 ved 5-7 strøk. Dette kan variere veldig ut fra utførende og underlag.
Hvordan lage kalkvann:
Før man kan blande ut kalken, må det lages kalkvann. 10 kg kalkdeig røres grundig ut i 100 liter rent kaldt vann og står deretter lufttett tilldekket i minst 15 timer, til kalken bunnfeller. Kalkvannet er det klare vannet over bunnfallet. Den bunnfelte kalken kan brukes om igjen til å lage kalkvann flere ganger. (ca. 5-7 ganger)
Hvordan lage hvitting:
Nå som du har kalkdeig og kalkvann, kan du lage deg hvittekalk som kan brukes på den kalkpussede overflaten.
Kalk til hvitting tilages ved at 1 volumdel kalkdeig utrøres grundig i 3 volumdeler kalkvann. Det anbefaler ikke tykkere blanding. Bland i kalkekte pigmenter som feks. Bayferrox hvis det ønskes farge.
Undersøkelse av underlag:
Hvis det, ved hjelp av arkivundersøkelser, ikke er mulig å finne ut hvilken overflatebehandling som tidligere er benyttet, kan man skaffe seg indikasjoner på dette ved følgende enkle prøver:
• Mineralske underlag, som kalk og sement, oppløser seg, eller «freser» ved å legge en liten bit av materialet i en 5–10% saltsyreoppløsning.
• Plast- eller oljemalinger reagerer ved å «boble opp» eller løses med et vanlig kjemisk malingfjernemiddel. Gammel linoljemaling kan være tungtløselig. Likevel løses den som oftest i lut.
• Man kan også prøve å brenne et flak av malingen. Hvis det blir lukt eller røyk, er det olje- eller plastbasert bindemiddel i malingen. Pålitelig typebestemmelse fås bare ved laboratorieundersøkelser.
Brekking
Pigmentering kan tilsettes kalken for å gi den en ønsket farge. Kun kalkekte pigmenter kan benyttes.
Ved hvittingsarbeider i blant annet middelalderkirker, kan det være aktuelt å gi kalkhvittingen en meget svak gul fargetone.
En passende pigmentmengde til 20 liter kalkdeig og 60 liter vann er:
• 12,5 gram Bayferrox 920 jernoksydgult
• 1,0 gram Bayferrox 960 rødlig gul
• 6,0 gram 3043 grågrønn Umbra ( er ikke og få tak i lenger) som kan røres direkte ut i 20 liter kalkdeig og 60 liter vann.
Tilberedning Minst et døgn før kalken skal brekkes, legges pigmentene i bløt i kalkvann. 1 volumdel pigment røres ut i 1 volumdel kalkvann. Etter ett døgn vil fargen bunnfelles til en pasta. Kalkvannet helles fra. Det er pastaen som er utgangspunktet ved fargingen.
Kalk er etsende! Hud og øyne må beskyttes!
FORARBEIDET
Løse kalklag vippes bort med stålsparkel. Overflaten stålbørstes, gjerne med en børste påmontert et ekstra langt skaft, slik at man får kraft på børstingen. Løse partikler børstes vekk. Eventuelle sår i pussen, eller løse og dårlige partier, utbedres med kalkmørtel. Vinduer, oljemalt treverk og andre tilstøtende bygningsdeler beskyttes med plast som tapes fast. Naturstein, ornamenter, sokler etc., som ikke skal kalkes, kan beskyttes ved å pensle på en leirvelling på forhånd.
Denne børstes lett av etter endt kalking. Gamle dekorasjoner, bumerker og lignende på flatene må ikke røres. Disse må bare behandles av kyndig konservator.
FUKTING AV UNDERLAG
Den rengjorte og børstete flaten fuktes med rent vann før kalkingen påbegynnes. Bruk vannslange med fin spredning eller ryggtåkesprøyte. Underlaget er klart for kalking når det etter noen tid er svakt sugende. Underlaget må være fuktig, men ikke blankt av vann. Under arbeidet må ikke overflatene utsettes for sterk sol eller nedbør, eller temperaturer under +5 C.
Vår eller sommer er gunstig tid for kalkarbeider. Presenninger til dekking må altid være for hånden i tilfelle sterk sol eller regn.
PÅFØRING
Kalken påføres med firkantet kalkekost. Ca. 1/3 av kosten dyppes, og rennende kalk på kosten ristes lett av i spannet. Kalken «plaskes» forsiktig på ved kryssbørsting etter prinsippet «vått-i-vått». Kalkblandingen må stadig omrøres under påføringen. Benytt gjerne en fyldig radiatorpensel til dette. Den er også hendig til nøyaktigere strykning inntil listverk etc.
Hver andre eller tredje gang kalkekosten dyppes, bør man ta et tak med radiatorpenselen langs bunnen av spannet for å røre opp bunnfelt kalk. Den pigmenterte kalken påføres som beskrevet for kalkhvitting, men man må legge enda større vekt på at kalken skal påføres vått-i-vått, samt at underlaget er fuktig. Jo sterkere fargen er pigmentert, desto lettere oppstår store fargenyanser.
Man må ha blandet ut så mye kalkfarge at man ikke risikerer å slippe opp for kalk midt på en flate. Skjøter legges til hjørner, gesimser eller andre naturlige skiller der fargeforskjeller ikke blir så tydelige. Hvis underlaget er blitt for tørt, det vil si for kraftig sugende ved påføring av kalken, fuktes det igjen forsiktig, gjerne ved bruk av gartnersprøyte med fin tåkedusj. Dette må stå til underlaget igjen er «passe sugende».
Det foregående kalkstrøk må være tilstrekkelig tørt og må stå et døgn, før neste påføres. Ved tørt vær kan det være nødvendig med meget forsiktig forvanning, før man kalker andre strøk. Vær oppmerksom på at kalken nesten er gjennomsiktig ved påføring. Dekkevnen kan først bedømmes når kalken har tørket opp.
FIKSERING
Etter sluttstrøket «fikseres» kalkingen med en fin tåkedusj med klart kalkvann. Dette påføres tre til fem døgn etter siste kalkstrøk. Det må ikke påføres mer vann enn underlaget absorberer. Fritt vann må ikke renne nedover overflatene. Forbruk 1 liter ferdig utblandet kalkhvitting dekker 4–5 kvm. normalt sugende pussflate. Det vil si at et kalkspann på 20 liter (25 kg) utrørt i 60 liter kalkvann vil rekke til ett strøk på 3–400 kvm. Forbruket varierer med underlagets sugeevne og struktur.
KALKSKURNING AV GOLV
Denna metod har gamla anor och bland annat beskrev Carl von Linné kalkskurning från sin resa i Västergötland. Man kalkade i första hand inte för att det blev snyggt utan för att desinficera och hålla loppor och löss borta i möjligaste mån - speciellt noga var man med exempelvis skafferiet. Ett faktum är också att ytan blir motståndskraftigare både mot insugning och mekaniskt slitage med en kombination av kalk och såpa - dessutom blir träet också aningens ljusare jämfört med bara såpa.
Du gör så här:
1. Blanda kalkmjölk av 1 del Hyllingegårdens Kulekalk och 5 delar vatten. Låt stå över natten.
2. Vispa upp och stryk flödigt över golvet med en panelborste. Obs! Torka upp all överflödig (=synlig) kalk. Den hårdnar när golvet såpas och blir omöjlig att få bort.
3. Låt golvet torka.
4. Såpskura med en såplösning på 1 del såpa och 5 delar vatten.
Därefter håller man rent golvet med våttorkning/skurning med såpvatten efter behov. Golvet blir efterhand stenhårt och mycket motståndskraftigt mot inträngande smuts.
