Vi har laget et fargekart for utvendig linoljemaling!
Fargene er basert på pigmenter og farger fra de ulike historiske epokene. Vi håper dette kan gi inspirasjon og hjelp med fargesettingen. Det er vanskelig å gjengi farger på skjerm, så de som vises her kan avvike fra den faktiske fargen. Fargene oppleves best i vår butikk eller du kan bestille fargevifte med alle våre historiske farger. Den finnes under fanen "Fargevifter".
Bondeblå vises på rad 1, nr 3 fra venstre på fargekartet vårt.
FARGER PÅ TREHUS
Kilde: Linoljemaling.no
Fargehistorikken for norske trehus er langt fra fullstendig klarlagt og historikken er full av ulike fargevarianter. Man må regne med lokale variasjoner og forskjeller mellom rike og mindre velstående miljøer. Denne fremstillingen tar med de mest alminnelige tendensene.
SLUTTEN AV 1600-TALLET TIL CA. 1760 - BAROKK
I siste del av 1600-tallet begynte man å kle tømmeret utvendig med panel, og dermed kom også maling av trehus i bruk. I perioden fram til ca. 1760 dominerte de jernoksydrøde fargene (engelskrød og dodenkopf) samt ulike varianter av oker som panelfarge. Den vanligste kontrastfargen på listverk og vinduer var hvit eller lys grålig og beige. Dørene ble malt i panelfargen eller gitt en egen farge, helst en mørk grålig, grønnlig eller brunlig nyanse.
CA. 1760-1790 - BAROKK, ROKOKKO
Etter hvert kom hvitt, lys beige og lys grått til å bli dominerende panelfarge på store hus. I begynnelsen var kontrastfargene på listverk og dører dype og kjølige. Især ble blå, kalde grå og grønnlig grå nyanser brukt. Med tiden ble disse kontrastfargene blekere, og bruken av beige ble alminnelig. Vinduene ble i hele perioden malt hvite. Alternativet var å anvende den lyse panelfargen på vinduene. Den lyse hovedfargen ble som regel bare brukt på hovedfasadens vegger. Bakvegger mot gårdsrom etc. ble malt oker eller engelskrøde. Disse fargene var langt billigere enn fasadens lyse nyanser, som inneholdt blyhvitt - datidens hvite pigment. De billige fargene ble også brukt på uthus og mindre våningshus.
CA. 1790 - 1850 - KLASSISME, LOISSEIZE, EMPIRE
I denne perioden ble fasadene på større bygninger utformet i pakt med forbilder i klassisk steinarkitektur med søyler, pilastre, kvadrerte hjørner m.m. - alt forarbeidet i tre. Denne imitasjonen av steinarkitektur satte også et tydelig preg på fargesettingen. Idealet var fargene på sand og kalksteinsbygninger ute i Europa. I første del av perioden dominerte lys grå, lysblålig grå, blek rosa, og lys, kjølig grønn som hovedfarge. Oker og rødlig oker forekom også ganske ofte. Ved relativt mørk panelfarge ble det valgt en lys kontrastfarge eller motsatt. Vinduene var i begynnelsen ofte hvite eller lys grå, men etter hvert ble det mest vanlig med mørke vinduer: dyp, kjøliggrå, dyp, grålig grønne, grønne og brunlige. I siste del av perioden ble varianter av grått de mest dominerende panelfargene. Vinduene fikk som regel mørke farger. Dørene var som regel grønne i hele peioden. Bakvegger og uthus ble malt oker og engelskrøde som før. Langs kysten var bindemiddelet i denne malingen som oftest tran, evt. tilsatt litt linolje. I resten av landet var den røde fargen og okerfargen hyppig brukt i en såkalt komposisjonsmaling.
CA. 1850 - 1910 - NYGOTIKK, SVEITSERSTIL, DRAGESTIL, JUGEND
Etter midten av 1800 tallet ble man innstilt på å vise at tre var bygningsmaterialet. Panelet og undersiden av av takutstikket ble derfor malt i farger som skulle imitere nytt treverk. Blek gul oker og blek rødlig oker dominerte fullstendig som panelfarge. Men lyse gråfarger var også i bruk. Lys brunlige og gråfiolette hus forekom iblant. Listverk og synlige konstruksjoner ble malt i en kontrastfarge som var mørkere enn det bleke panelet. Rødlig oker, gråbeige og grå nyanser var vanlige. Vinduer og dører ble som regel malt ganske mørke. Rå, brent, grønn umbra eller varm grønt var vanlig. Dørene ble hyppig malt slik at fyllingene fikk en lysere variant av ramtreets farge.
CA. 1910-1930 - NYKLASSISME, NYBAROKK
Først med perioden 1910-30 forekom helt hvite hus. I det hele var hvitt og gråhvitt svært utbredt som panelfarge. Det var mest alminnelig at den ble kombinert med rødlig oker, brunt, kjølig grått, blått og grønt på gerikter og dører. Vinduene ble malt med panelfargen. En vanlig variant var å male hele huset hvitt eller gråhvitt og dørene i kontrastfargen. Mot slutten av perioden ble det mer og mer vanlig med kraftige panelfarger som markerer overgangen til funksjonalismen.
CA. 1930-1950 - FUNKSJONALISME
Rundt 1930 var bruken av engelskrød og oker blitt utbredt. Senere ble fargene noe lysere, og ulike nyanser av f.eks. grålig grønt, blek gult og lys blått forekom ofte. Det hendte at toetasjes hus fikk to panelfarger, én for hver etasje. Vinduene var gjerne hvite og dørene mørke.
