Maling og utstyr for nye og historiske bygg
Til kassen
Totalt: 0

Meny

Logg inn

Handlekurv / 0 produkter

Handlekurven er tom

Usikker på hvor du skal starte?
Se våre nyheter
TOTALT 0,-
Maling og utstyr for nye og historiske bygg

Papirtapet Norsk arv pr. rull (10,05 meter)Design 40 210 (rød) T

Art.nr:
46% Rabatt
4.000,-
2.160,-

Tilbudet slutter

Vennligst velg

Papirtapet Norsk arv pr. rull (10,05 meter)Design 40 210 (rød) T

Design 40 210 (rød) Torvet, Brevik (Nygotikk/Nyrenessanse). Store former som dette, med kraftige farger og markerte Sirupsnipp diagonalmønster, var et av de moteriktige tapetmønstrene i siste del av 1800-årene. Mønsteret ble introdusert ca. 1865, og ble brukt helt frem til århundreskiftet. Prismessig var dette et tapet i mellomskiktet. Tapetet er trolig produsert hos F.H. Frølich i Christiania. Originalfargen er med grønt i mønsteret.

Vekt: 1 kg 

Bredde: 0,53 meter

Mønster rapport: 40 cm  rett

Rulle lengde: 10,05 meter

Denne tapetkollekskjonen er laget i samarbeid med Riksantikvaren og Norsk Institutt for Kulturminneforskning ved vitenskapelig rådgiver Jon Brænne.

De Kulturhistoriske tapetene er trykket etter gammel metode, limtrykk med biologisk nedbrytbare farger og celluloselim og i linoljeforsterket limtrykk. I trykkfargene benyttes bare vannløslig lim. Overflaten er forsterket i forhold til tidligere slik at det nå tåler å bli tørket av med en fuktig klut.

 

Enkelte design er nå trykket etter økologiske hensyn, med linoljeforsterket limfarge.
Disse fargene opprettholder sin nyans langt ut i rommet selv om de kan være litt lysfattige.
Dette gir overflaten en ekstra vakker glød, glans og struktur. tapetene er, som før, helt  fri for løsemidler og trykkes på en Rosemaskin fra 1896.

 

Slik gjør du

Overflater skal være rene, tørre, faste og godt forankret. Tapetrester fjernes hvis de ikke er av en slik karakter at de skal bevares. En bevarer de ved å legge noe over som det nye tapetet legges på. Da har man bevart historien i veggen. Alle malte flater vaskes/mattes , de må være tørre og støvfrie. Overflaten må være sparklet og alle ujevnheter må fjernes. Det kan med fordel grunnes med bunnfarge. Forlim alle sparklede flekker da de vil trekke litt lim hvis det ikke er grunnet. Bruk anbefalt lim. Pass på temperaturen i rommet. Veggene bør ikke være kaldere enn 18 grader fordi det kan medføre bobler og forlenge tørketiden.

Oppsetting

Bruk tapetklister for kraftig papirtapet for eksempel Arabin, eller Lim og Handtrykk sitt pulver som røres ut i kaldt vann. Følg anvisning på pakken.

Du må ha en malerull eller kost, tapetbørste, skarp tapetkniv, linjal, loddesnor og tommestokk. Overflødig lim tørkes forsiktig av med myk klut eller svamp som ikke farger. Overflødig lim vil gi blanke skjolder. Kontroller at all tapet er riktig design og legg etter rapport på mønster. Du kan selv velge om tapetet skal sitte kant i kant eller med overlapping. Tapetene er ikke kantskåret, dermed har du mulighet til å velge hvilken side overlapp skal sitte i forhold til lyset i rommet. Tapet av en slik type var tidligere nesten alltid satt opp med overlapp.

Enkelte design kan ha border på siden som skal skjæres av og settes opp mot taklist (f.eks. Svinør). Start ved vindu eller dør. Lag en loddelinje som du følger når den første bredden settes opp. Lim påføres i passe tykkelse på baksiden av tapetet som legges sammen og skal trekke. Dette er viktig så limet ikke tørker til det skal opp på veggen. Pass på og ikke lag skarpe bretter da dette vil ødelegge tapetes trykk på framsiden. Nå skal den trekke minst 5 minutter og ikke lenger enn 10 minutter. Tapetet festes oppe først, stryk så forsiktig med tapetbørste fra midten og ut. Tilpass mønster før du stryker helt ned og ikke lager luftlommer. Fjern lim søl forsiktig med en gang. Skjæres oppe og nede før den er tørket. Bruk gjerne en stålsparkel som støtte når man skjærer med skarp kniv.

Oppsetting av border

En detaljert oppsetningsanvisning er gitt på baksiden av etikettene som ligger ved hver rull. Merk opp på veggen der hvor borden skal plasseres. Limet påføres jevnt, ikke for tynt. Brett bordens limside mot limside og la den trekke i ca. 5 min. Fest borden. Unngå limsøl. Hvis uhellet er ute, må limet fjernes med en gang. Bruk rent vann og klut.

Vedlikehold

Tapetet kan vaskes forsiktig. Linoljeforsterket limfarge vil kunne ha litt overskudds farge til den herder etter en stund. Tapet med store kontrastfarger må vaskes forsiktig med mildt såpevann eller helst rent vann på en myk klut. Tapetet er god på lys inn i rommet. Fargegjengivelse er meget god fra alle vinkler.

Slik tester du tapetkvaliteten

Fukt en bit av tapetet og la det hvile. Dersom det er av god kvalitet vil ikke papiret loe, men beholde spensten i papiret selv om det er fuktig. Det kan være lurt å grunne veggen der du vil henge opp tapetet. Bruk for eksempel en jevnt sugende alkydmaling. Da blir resultatet penere. Husk å sjekke mønsterrapporten slik at tapetmønsteret ikke havner opp ned. Ikke juks i hjørnene. Tapetet skal skjæres til og legges pent inntil. Ikke fall for fristelsen til å trekke det i bue over hjørnet. Tapetene i Norsk Arv kolleksjonen har 100 % optisk dekkevne, er fargeekte og kan tørkes forsiktig av med klut.

BAROKK (1650–1760)

Tynne farger og unøyaktigheter i trykket. Papirfargen danner bunnfargen. Bruk av velour. Svært mørke farger. I den tidlige barokken er rapporten liten, senere stor. Damaskimitasjoner. Enkeltark limt sammen til baner. Håndtrykk.

ROKOKKO (1760–1790)

To hovedretninger: Den engelske med meget store rapporter. Svært kraftige farger. Sort mye brukt som trykkfarge. Blomsterranker dominerer. Utsrakt bruk av velour. Skattestempel på baksiden av hvert tapetark. Den franske har lyse, lette farger – lys blå, lys gul, lys rød. Vertikalt mønster med lette blomsterranker. Enkeltark limt sammen til baner. Håndtrykk.

KLASSISISME (1780–1810)

(Louis-Seize). Vertikal stripeeffekt med blomsterranker i mønsteret. Billedtapeter over døren i finere hus. Små rapporter. Forholdsvis friske farger, gul er vanligste farge. Mønsteret imiterer oppspente tekstiler. Enkeltark limt sammen til baner.

EMPIR (1800–1835)

Meget kraftige farger og uvante fargekombinasjoner. Utstrakt bruk av border under taklistene. Bordene imiterer draperte tekstiler. Diagonalvirkning i mønsteret. Gyldne rosetter i kontrastfarger. Enkeltark limt sammen til baner. Håndtrykk.

SENEMPIR (1835–1870)

Kombinasjon av vertikal og diagonal effekt i mønsteret. Medaljonger med motiv i alle diagonale kryssingspunkter. Fargene mer dempet enn tidligere. Mønsteret fintegnet med små prikker og streker. «Uendelig papir». Håndtrykk.

BIEDERMEIER (1835–1870)

Mønsteret fyller hele flaten. Diagonaleffekt. Naturalistiske blomster. Tekstilimitasjon utført som bånd. Velouriserte border langs tak. Materialimitasjon, f.eks. farget stukk. Stor variasjon i fargebruk. «Uendelig papir». Hånd- og maskintrykk.

NYGOTIKK (1820–1880)

Mønsteret i rombeform (sirupsnitter). Grå og skarpe røde farger. Koboltblått og ultramarin. Spinkelt mønster. Liljen brukt som ornament. Stukk- og steinimitasjon. «Uendelig papir». Hånd- og maskintrykk.

NYROKOKKO (1840–1880)

Rokokkoens ornamentikk for første gang brukt i tapeter. Ornamentene tilnærmet symmetiske og kombinert med blomsterbuketter. Papirfargen danner hovedfargen. Koboltblått og ultramarin i mønsteret. Fra nå av bare «uendelig» papir og maskintrykk.

NYRENESSANSE (1840–1900)

Mønsteret danner rombeform eller illuderer hogd stein. Grovere mønster enn i nygotikken. Tekstilimitasjon. Rødt, grønt og grått dominerer. Renessansens kartusjer (rammeverk) brukes. Ofte svært mørke farger.

NASJONALISME (1860–1920)

Vevede tekstiler, spesielt åklær, er forbilder. Ornamentikk fra folkevandring og vikingtid brukes i mønsteret. Papirfargen danner bunnfargen. Kraftige farger. Ådringsimitasjon.

NYBAROKK (1870–1890)

Barokkens tekstiler er forbildet, men mønsteret er tettere og mørkere enn i originalene. Lysere blomstermønster brukes også der blomstene fyller hele flaten. Gyldenlærimitasjon.

JUGEND (1895–1920)

To retninger. Engelsk: Lyse, lette farger – lys blå, lys gul og lys grønn. Langstilkede blomster og blomster i slynger. Tysk-Østerrisk: Kraftige farger. Mønster i relieff. Stram ornamentikk. Gyldenlærimitasjon.

NYKLASSISIME II (1905–1930)

Vertikale striper. Silkeimitasjon. Deler av mønsteret er wienerjugend-ornamentikk. Papiret danner ofte bunnfargen. Meget bleke eller kraftige farger.

NYBAROKK II (1900–1930)

Barokkens tekstiler er forbildet. Mønsteret er mer åpent, og fargene helt forskellige fra originalene, bl.a. fiolett, brunt og skarpt blått. Mønsterene som regel regelmessige, symmetriske og mye mer svulstige enn barokkmønsterene.

ART DECO (1920–1930)

Tynne, horisontale og vertikale streker og brukne sirkler i mønsteret. Naturalistiske blomster i ikke-naturalistiske farger. Svært krafige, mørke farger.

FUNKSJONALISME (1925–1940)

Mønsteret delt opp i ruter som består av horisontale og vertikale streker kombinert med stiliserte blomster. Brune og grå farger. Lyse farger. Dårlig kvaliet på tapetene.

ETTERKRIGSTID OG «TIDLØST» (1945–1960)

Skarpe, ofte sure bunn- og trykkfarger. Bleke farger og fargekombinasjoner er også brukt. Hvitt og sort mye brukt i trykket. Mønsteret er abstrakt, ofte «bananformet». Tapeten er vaskbar. Stiliserte vegetasjonsmotiv populære. Nytrykk av eldre stiltapeter

Relaterte produkter

×